Bloggoppgave: landskap med gravemaskiner av: Rolf Jacobsen

Landskap med gravemaskiner

"De spiser av skogene mine.

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.

Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder

uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft

og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,

for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.

Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke

pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.

De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene

om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust

og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)

Diktet Landskap med gravmaskiner viser til utviklinger som har skjedd. Det å ha fattige kår til det bedre tider med nye utviklinger. Tema er at utviklingen skjer for fort og at verden ikke er klar for det, og at den nye teknologien ødelegger den opprinnelige naturen. Alle avsnittene handler om gravemaskiner, men et avsnitt skiller seg ut. Avsnittet ”For vadefugler. De altfor kloke pelikaner?” Jeg tror at han i dette avsnittet sammenlikner maskinen med kloke pelikaner. Fordi kloke pelikaner samler opp så mye mat, men dette greier den ikke, samme som maskinen gjør og dette greier ikke verden å takle. Rolf Jacobsen bruker mange kalde ord når han skriver. Dette for å få fram hvor grusomt asfaltjungelen er. Han bruker også gjentagelse, for å forsterke hva han mener. De spiser av skogene mine.. og spiste av skogene mine. Diktet er skrevet helt uten rim, noe som kjennetegner en modernistisk talerytme