mandag 8. mars 2010

NYREALISMEN

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet? Ann magritt 2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”. Det er de kulturformene modernismen og postmodernismen som vi kaller med et vidt begrep for tradisjonalisme. Denne formen sine viktigste kjennetegn er at den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.
3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
Det som skjedde på begynnelsen av 1900 – tallet er at de gamle forfatterne døde og nye forfattere debuterte som: Sigrid Undset og Johan Falkberget. Da blir ble det en fornyelse – år for norsk
litteratur. Der de skrev om samfunn og mennesker i den tradisjonell, realistiske for. 4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.
Sigrid Undset (1882 – 1949)

Sigrid Undset b
le født i Danmark, men foreldrene flyttet til Norske da hun var to år. Undset arbeidet i 10 år på kontor, men hun studerte litteratur og skrev ved siden av, helst om natten. Sigrid Undset arbeidet med å behandle allmennmenneskelige og ekstensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev også om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. Sigrid Undset slo igjennom med romanen Jenny i 1911. derimot et av hennes mest kjente romaner var Kristin Lavransdatter som består av 3 romaner: kransen, husfrue og korset. Et utdrag av det første bindet Kranser finner vi i ”grip teksten” s. 395.

Olav Duun(1876- 1939)

Duun var født i Namdalen. Han fant hans stoff til han særpregede bøker fra det nord-trønderske miljøet. Duun gikk dypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelse evne. Hans Roman ”Medmenneske” har blitt regnet som en av de beste i norsk litteratur. Et utdrag fra denne romanen finner vi i ”grip teksten” s.407.





K
nut Hamsun (1859 – 1952)

Knut Hamsun ble født i Lom og het opprinnelig Knud Pedersen. Fra han var 14 år reiste han mye rundt og prøvde og prøvde mange jobber. Han hadde en særegen stil som var preget av understatement og stillfarende humor. Hamsun slo gjennom som forfatter med ”sult” i 1890. det var da han introduserte sitt program for psykologisk litteratur, og han framsto som en pioner med sin modernistiske skrivemåte. Han skrev også ”Bonde” i 1918. Som vi finner et tekstutdrag av i ”grip teksten” s. 393 5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet? Disse forfatterne vil vi kunne putte inni nyrealismen.

tirsdag 26. januar 2010

Bloggoppgave: landskap med gravemaskiner av: Rolf Jacobsen


Landskap med gravemaskiner

Bilde.jpg"De spiser av skogene mine.

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.

Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder

uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft

og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,

for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.

Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke

pelikaner?

De har blindende øyne og lenker om føttene.

De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene

om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust

og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Fra Hemmelig liv (1954)



Diktet Landskap med gravmaskiner viser til utviklinger som har skjedd. Det å ha fattige kår til det bedre tider med nye utviklinger. Tema er at utviklingen skjer for fort og at verden ikke er klar for det, og at den nye teknologien ødelegger den opprinnelige naturen. Alle avsnittene handler om gravemaskiner, men et avsnitt skiller seg ut. Avsnittet ”For vadefugler. De altfor kloke pelikaner?” Jeg tror at han i dette avsnittet sammenlikner maskinen med kloke pelikaner. Fordi kloke pelikaner samler opp så mye mat, men dette greier den ikke, samme som maskinen gjør og dette greier ikke verden å takle. Rolf Jacobsen bruker mange kalde ord når han skriver. Dette for å få fram hvor grusomt asfaltjungelen er. Han bruker også gjentagelse, for å forsterke hva han mener. De spiser av skogene mine.. og spiste av skogene mine. Diktet er skrevet helt uten rim, noe som kjennetegner en modernistisk talerytme



mandag 18. januar 2010

MODERNISME OG NYROMANTIKK.


Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Norge var nettopp blitt fritt og selvstendig, og man var på jakt etter en egen identitet. Denne identiteten fant man i den realistiske tradisjonen man hadde. Dessuten hadde ikke Norge vært like preget av første verdenskrig som mange andre land.
Den norske kunsttradisjonen er altså tradisjonell, realistisk, men det er ikke dermed sagt at Norge ikke har hatt tilløp til modernistiske tendenser opp igjennom historien. Henrik Wergeland brøt med mange klassiske regler for (tradisjonell) diktekunst i mange av sine dikt. Nyromantikerne på 1890-tallet viser tendenser til modernistiske forsøk: Knut Hamsun i romanen og Sigbjørn Obstfelder i lyrikken.

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Albert Einstein viser gjennom relativitetsteorien at mye av det som er blitt betraktet som naturlover i fysikken, ikke stemmer likevel. Sigmund Freud avslører gjennom psykoanalysen at tenkningen og atferd blir påvirket av ubevisste og underbevisste krefter i vår egen psyke, og at mennesket rett og slett ikke lengre er <<Herre i eget hus >>. Disse oppdagelsene gjorde at fortellingene om moderniteten begynte å rakne. Økomonisk krakk, framvekst av facisme og nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel og kald krig bidro også til å gjøre den modernistiske pessimistiske livsfølelsen gjenkjennelig og det modernistiske språket akseptabelt for stadig flere.

Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.

Obstfelder
ble født i 1866 og tok artium i 1884. Obstfelder ble oppmuntret av en venn å bli forfatter og fra 1892 gikk han inn for å leve av skrivingen og begynte å tro på egne evner og begavelser. I 1993 ga han ut sin første diktsamling og i denne samlingen finnes en av hans mest kjente dikt "jeg ser" året etter gikk han over til andre sjangre og utga novelletten Liv og skrev en rekke artikler der han forvarte naturalistene mot angrep i moraldebatten som pågikk. Hele denne tiden reiste han rundt i Stockholm, Berlin, Christiania, Paris, London, København. I 1897 kom en ny utgivelse, og en ny sjanger: Skuespillet De røde dråber. I 1898 giftet han seg i København, men fortsatte å reise rundt.


I 1900 satte han i gang med sitt neste store prosjekt, romanen En prests dagbok. Men så ble han plutselig syk, og døde av tuberkulose bare 33 år gammel.
Obstfelder fikk en plass i litteraturhistorien for hans særpreget forfatterskap. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1800-tallet og vårt eget århundre, nyromantikken

Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på Obstfelders lyrikk?


Tolk diktet Jeg ser.

I diktet jeg ser registrerer Obstfelder sine undrende observasjoner av den verden han lever i. diktet bruker gjentagelser med "jeg ser" og strofene er ikke like og har ubestemt form, men hopper ikke frem og tilbake og har et fast mønster. Miljøet er omgivelsene han er i, en by. Tema er ensomhet og angst og han har en følelse at han ikke hører hjemme i denne verden. Budskapet er vel at ting er i forandring. Obstfelder bruker 1. persons synsvinkel, så mye kan tyde på at dette handler om hans eget liv. Han er veldig flink til å bruke bilde, så det er lett for mottakeren av diktet å se for seg alt som skjer. Han er også den første som skrev i jeg form.

Modernistiske trekk i diktet Jeg ser.

Modernistisk tankegang legger jo vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi, med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på. I diktet beskriver han den verden han lever i. Han beskriver også han tilværelse og filosoferer som da han skriver: dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.