Camilla Collett var en norsk forfatter som ble født i Kristian sant i 1813. Collett er søsteren til Henrik Wergeland og fikk etternavnet Collett da han giftet seg 28 år gammel med P.J. Collet, som døde bare etter ti års ekteskap og etterlot henne alene med ansvar for fire små barn. Collett ga ut romanen Amtmandens Døtre som ga henne en plass i litteraturhistorien. Denne boken tok opp sosiale problemer og kvinnesaken. Romanen er et forsvar for kvinnes rett til å selv velge ektefelle, noe som var velig uvanlig i Norge på den tiden. Hun var svært engasjert i kvinne saken. Hun skrev lite skjønnlitteratur, men etterlot seg en rekke artikler om kvinnesaken. Hun har på grunn av sitt arbeid fortsatt en posisjon som symbol og foregangsperson i kvinnesaken i dag.
Collett hadde samme syn som Henrik Wergeland om å fornorske språket selv om hun selv skrev på dansk, var hun da en overgangsfigur og det var tre språksyn i Wergalands samtid for språket fremover:
- å beholde det skriftspråket man hadde, la det vokse seg norskere over lang tid. Det var Welhavens, Schweigaards og P.A. Munchs syn.
- å danne et nytt hjemmenorsk skriftspråk på grunnlag av gammelnorsken og en god dialekt. Det var Munchs alternative syn, som ble virkeliggjort i endret form av Ivar Aasen.
- å oppnorske det overleverte skriftspråket bevisst ved å oppta ord, uttrykk og former fra norsk talespråk. Det var Wergelands oppfatning, som ble overtatt av Knud Knudsen og kjempet frem av ham fra 1840-årene av.
Hans hovedargumenter for at han ville ha fornorskning av språket var:
- Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det nasjonalromantikeren som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
- Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget nasjonalspråk og et mellomspråk mellom dansk og svensk. Dette er i tråd med hans holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk må ha et selvstendig språk. Vi må skrive slik vi finner det naturlig, nemlig mer likt talespråket. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
- Et demokratisk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen
Hennes tekster er skrevet på dansk og har skrevet kjente tekster som:
Amtmandens Døtre der Camilla Collett skrev om kvinnens liksomliv, med kalverspill, broderier og ball som reiste opprøret, og Amtmannens døtre, som ofte betegnes som selve starten på kvinnekampen og blir regnet som den første tendensromanen i Norge.
I de lange Nætter som er en erindringsbok. Etter fiksjonen er den skrevet i søvnløse netter av en person som gjenopplever en forgangen tid. Den gir levende tilbakeblikk på Wergelandtida da det var liv og virksomhet i prestegården på Eidsvoll. De ulike familiemedlemmer, hvorav mange er gått bort da boka er under arbeid, er nyansert portrettert. Spesielt givende er portrettene av broren Henrik Wergeland
