mandag 16. november 2009

Norsk språkhistorie på 1800 – tallet





1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging

Nasjonsbygging[1] er som oftest startet av en kulturell eller politisk elite. Det er en prosess der det formes en nasjonal identitet i en folkegruppe. Med språk kan vi si at også formes av en nasjonal identitet i en folkegruppe, for mennesker skaper språket, og med språk[2] kan du skape makt, f. eks i en kulturell eller i en politisk sammenheng.

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunktet og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800 – tallet.

Romantikken sin åndsretning[3] bryter ut på 1800 – tallet, og da kommer det store opprøret mot dette idealet. Romantikerne mener at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen har ødelagt den viktige forbindelsen mellom menneske og natur. I stedet for å fortsette å underlegge seg naturen må menneskene begynne å rette seg etter den. Naturen må bli norm for samfunnsutvikling, for kunst og kultur.

3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.

Aasen, Knudsen var morsmålets ”bestefedre” og Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet og Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer. Andre sentrale personer:

Henrik Wergeland

J. S. Welhaven

J. A. Hielm

P.A. Munch

L. K. Daae

4. Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet

Asbjørnsen og Moe benyttet det eksisterende skriftspråket, dansk, i sine eventyr. Over alt ellers brukte de innslag fra muntlig norsk. Innføringen av den norskpregede ”stiltonen” (altså måten forfatteren uttrykker seg på) innebar på mange måter en språkrevolusjon som nok kunne virke noe støtende på enkelte grupper av samtidens lesere. Sikkert er det imidlertid at denne måten å skrive på fikk mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk, og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr påvirket i stor grad andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.

5. Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.

Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.

Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”.

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.


P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

6. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.

Knud Knudsen[4](1812 – 1895), mest kjent for innsatsen sin med å skape et eget norsk skriftspråk, annerledes fra Dansk. Kjempet for fornorskning av det danske skriftspråket. Knudsen ville reformere dansen, slik som Wergaland hadde tenkt på. Ivar Aasen støttet også hans språk syn.

7. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynets hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.

Ivar Aasen[5](1813-1896) var også kjent for innsatsen sin med å skape et eget norsk skriftspråk, annerledes fra Dansk. Han var mannen som skulle realisere drømmen om et eget norsk skriftspråk som bygde på dialektene, altså å basere seg på en bestemt dialekt. Den første som tok i bruk landsmålet etter Aasen var dikteren Aasmund Olavsson Vinje.

8. Forklar Knudsens slagord: Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Han mente det var to måter å gjøre ting på, den ene var at du kunne gjøre det trinnvis og nøye, den andre er å ta brå beslutninger og haste seg inn i ting.

9. Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet.

Det var et møte for å minske avstanden i skrivemåten mellom de to daværende skriftspråkene dansk og norsk. De som deltok var Knudsen, Bjørnson og Ibsen som var de norske representanter. Latinske istedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven Å istedenfor AA.

10. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Det gikk ut på at landsmålet offisielt var jamstilt [6]med norsk – dansk.

11. I 1878 ble det vedtatt at ”undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Bjørnens eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?

Det var grunngitt pedagogisk, altså det ville bli mye lettere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sitt eget talemål. S.226 i Grip teksten.