1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?Ann magritt 2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.Det er de kulturformene modernismen og postmodernismen som vi kaller med et vidt begrep for tradisjonalisme. Denne formen sine viktigste kjennetegn er at den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre. 3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?Det som skjedde på begynnelsen av 1900 – tallet er at de gamle forfatterne døde og nye forfattere debuterte som: Sigrid Undset og Johan Falkberget. Da blir ble det en fornyelse – år for norsk litteratur. Der de skrev om samfunn og mennesker i den tradisjonell, realistiske for. 4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen. Sigrid Undset (1882 – 1949) Sigrid Undset ble født i Danmark, men foreldrene flyttet til Norske da hun var to år. Undset arbeidet i 10 år på kontor, men hun studerte litteratur og skrev ved siden av, helst om natten. Sigrid Undset arbeidet med å behandle allmennmenneskelige og ekstensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev også om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. Sigrid Undset slo igjennom med romanen Jenny i 1911. derimot et av hennes mest kjente romaner var Kristin Lavransdatter som består av 3 romaner: kransen, husfrue og korset. Et utdrag av det første bindet Kranser finner vi i ”grip teksten” s. 395.
Olav Duun(1876- 1939)
Duun var født i Namdalen. Han fant hans stoff til han særpregede bøker fra det nord-trønderske miljøet. Duun gikk dypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelse evne. Hans Roman ”Medmenneske” har blitt regnet som en av de beste i norsk litteratur. Et utdrag fra denne romanen finner vi i ”grip teksten” s.407.
Knut Hamsun (1859 – 1952)
Knut Hamsun ble født i Lom og het opprinnelig Knud Pedersen. Fra han var 14 år reiste han mye rundt og prøvde og prøvde mange jobber. Han hadde en særegen stil som var preget av understatement og stillfarende humor. Hamsun slo gjennom som forfatter med ”sult” i 1890. det var da han introduserte sitt program for psykologisk litteratur, og han framsto som en pioner med sin modernistiske skrivemåte. Han skrev også ”Bonde” i 1918. Som vi finner et tekstutdrag av i ”grip teksten” s. 3935. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet? Disse forfatterne vil vi kunne putte inni nyrealismen.
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.
Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."
Fra Hemmelig liv (1954)
Diktet Landskap med gravmaskiner viser til utviklinger som har skjedd. Det å ha fattige kår til det bedre tider med nye utviklinger. Tema er at utviklingen skjer for fort og at verden ikke er klar for det, og at den nye teknologien ødelegger den opprinnelige naturen. Alle avsnittene handler om gravemaskiner, men et avsnitt skiller seg ut. Avsnittet ”For vadefugler. De altfor kloke pelikaner?” Jeg tror at han i dette avsnittet sammenlikner maskinen med kloke pelikaner. Fordi kloke pelikaner samler opp så mye mat, men dette greier den ikke, samme som maskinen gjør og dette greier ikke verden å takle. Rolf Jacobsen bruker mange kalde ord når han skriver. Dette for å få fram hvor grusomt asfaltjungelen er. Han bruker også gjentagelse, for å forsterke hva han mener. De spiser av skogene mine.. og spiste av skogene mine. Diktet er skrevet helt uten rim, noe som kjennetegner en modernistisk talerytme
Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.
Norge var nettopp blitt fritt og selvstendig, og man var på jakt etter en egen identitet. Denne identiteten fant man i den realistiske tradisjonen man hadde. Dessuten hadde ikke Norge vært like preget av første verdenskrig som mange andre land.
Den norske kunsttradisjonen er altså tradisjonell, realistisk, men det er ikke dermed sagt at Norge ikke har hatt tilløp til modernistiske tendenser opp igjennom historien. Henrik Wergeland brøt med mange klassiske regler for (tradisjonell) diktekunst i mange av sine dikt. Nyromantikerne på 1890-tallet viser tendenser til modernistiske forsøk: Knut Hamsun i romanen og Sigbjørn Obstfelder i lyrikken.
Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)
Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Albert Einstein viser gjennom relativitetsteorien at mye av det som er blitt betraktet som naturlover i fysikken, ikke stemmer likevel. Sigmund Freud avslører gjennom psykoanalysen at tenkningen og atferd blir påvirket av ubevisste og underbevisste krefter i vår egen psyke, og at mennesket rett og slett ikke lengre er <<Herre i eget hus >>. Disse oppdagelsene gjorde at fortellingene om moderniteten begynte å rakne. Økomonisk krakk, framvekst av facisme og nazisme, jødeforfølgelse, ny verdenskrig, atomtrussel og kald krig bidro også til å gjøre den modernistiske pessimistiske livsfølelsen gjenkjennelig og det modernistiske språket akseptabelt for stadig flere.
Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder. Obstfelder ble født i 1866 og tok artium i 1884. Obstfelder ble oppmuntret av en venn å bli forfatter og fra 1892 gikk han inn for å leve av skrivingen og begynte å tro på egne evner og begavelser. I 1993 ga han ut sin første diktsamling og i denne samlingen finnes en av hans mest kjente dikt "jeg ser" året etter gikk han over til andre sjangre og utga novelletten Liv og skrev en rekke artikler der han forvarte naturalistene mot angrep i moraldebatten som pågikk. Hele denne tiden reiste han rundt i Stockholm, Berlin, Christiania, Paris, London, København. I 1897 kom en ny utgivelse, og en ny sjanger: Skuespillet De røde dråber. I 1898 giftet han seg i København, men fortsatte å reise rundt.
I 1900 satte han i gang med sitt neste store prosjekt, romanen En prests dagbok. Men så ble han plutselig syk, og døde av tuberkulose bare 33 år gammel.
Obstfelder fikk en plass i litteraturhistorien for hans særpreget forfatterskap. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1800-tallet og vårt eget århundre, nyromantikken
Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantikk på Obstfelders lyrikk?
Tolk diktet Jeg ser.
I diktet jeg ser registrerer Obstfelder sine undrende observasjoner av den verden han lever i. diktet bruker gjentagelser med "jeg ser" og strofene er ikke like og har ubestemt form, men hopper ikke frem og tilbake og har et fast mønster. Miljøet er omgivelsene han er i, en by. Tema er ensomhet og angst og han har en følelse at han ikke hører hjemme i denne verden. Budskapet er vel at ting er i forandring. Obstfelder bruker 1. persons synsvinkel, så mye kan tyde på at dette handler om hans eget liv. Han er veldig flink til å bruke bilde, så det er lett for mottakeren av diktet å se for seg alt som skjer. Han er også den første som skrev i jeg form.
Modernistiske trekk i diktet Jeg ser.
Modernistisk tankegang legger jo vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi, med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på. I diktet beskriver han den verden han lever i. Han beskriver også han tilværelse og filosoferer som da han skriver: dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.
Camilla Collett var en norsk forfatter som ble født i Kristian sant i 1813. Collett er søsteren til Henrik Wergeland og fikk etternavnet Collett da han giftet seg 28 år gammel med P.J. Collet, som døde bare etter ti års ekteskap og etterlot henne alene med ansvar for fire små barn. Collett ga ut romanen Amtmandens Døtre som ga henne en plass i litteraturhistorien. Denne boken tok opp sosiale problemer og kvinnesaken. Romanen er et forsvar for kvinnes rett til å selv velge ektefelle, noe som var velig uvanlig i Norge på den tiden. Hun var svært engasjert i kvinne saken. Hun skrev lite skjønnlitteratur, men etterlot seg en rekke artikler om kvinnesaken. Hun har på grunn av sitt arbeid fortsatt en posisjon som symbol og foregangsperson i kvinnesaken i dag.
Collett hadde samme syn som Henrik Wergeland om å fornorske språket selv om hun selv skrev på dansk, var hun da en overgangsfigur og det var tre språksyn i Wergalands samtid for språket fremover:
å beholde det skriftspråket man hadde, la det vokse seg norskere over lang tid. Det var Welhavens, Schweigaards og P.A. Munchs syn.
å danne et nytt hjemmenorsk skriftspråk på grunnlag av gammelnorsken og en god dialekt. Det var Munchs alternative syn, som ble virkeliggjort i endret form av Ivar Aasen.
å oppnorske det overleverte skriftspråket bevisst ved å oppta ord, uttrykk og former fra norsk talespråk. Det var Wergelands oppfatning, som ble overtatt av Knud Knudsen og kjempet frem av ham fra 1840-årene av.
Hans hovedargumenter for at han ville ha fornorskning av språket var:
Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det nasjonalromantikeren som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget nasjonalspråk og et mellomspråk mellom dansk og svensk. Dette er i tråd med hans holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk må ha et selvstendig språk. Vi må skrive slik vi finner det naturlig, nemlig mer likt talespråket. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
Et demokratisk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen
Hennes tekster er skrevet på dansk og har skrevet kjente tekster som:
Amtmandens Døtre der Camilla Collett skrev om kvinnens liksomliv, med kalverspill, broderier og ball som reiste opprøret, og Amtmannens døtre, som ofte betegnes som selve starten på kvinnekampen og blir regnet som den første tendensromanen i Norge.
I de lange Nættersom er en erindringsbok. Etter fiksjonen er den skrevet i søvnløse netter av en person som gjenopplever en forgangen tid. Den gir levende tilbakeblikk på Wergelandtida da det var liv og virksomhet i prestegården på Eidsvoll. De ulike familiemedlemmer, hvorav mange er gått bort da boka er under arbeid, er nyansert portrettert. Spesielt givende er portrettene av broren Henrik Wergeland
1.Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging
Nasjonsbygging[1] er som oftest startet av en kulturell eller politisk elite. Det er en prosess der det formes en nasjonal identitet i en folkegruppe. Med språk kan vi si at også formes av en nasjonal identitet i en folkegruppe, for mennesker skaper språket, og med språk[2] kan du skape makt, f. eks i en kulturell eller i en politisk sammenheng.
2.Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunktet og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800 – tallet.
Romantikken sin åndsretning[3] bryter ut på 1800 – tallet, og da kommer det store opprøret mot dette idealet. Romantikerne mener at den moderne, menneskeskapte sivilisasjonen har ødelagt den viktige forbindelsen mellom menneske og natur. I stedet for å fortsette å underlegge seg naturen må menneskene begynne å rette seg etter den. Naturen må bli norm for samfunnsutvikling, for kunst og kultur.
3.Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilke språksyn sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.
Aasen, Knudsen var morsmålets ”bestefedre” og Knudsen stod for en gradvis tilnærming mellom skriftspråket og dialektene som en mulighet og Aasen stod for at det Norske språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer.Andre sentrale personer:
Henrik Wergeland
J. S. Welhaven
J. A. Hielm
P.A. Munch
L. K. Daae
4.Forklar hvilken betydning Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt for utviklingen av det norske bokmålet
Asbjørnsen og Moe benyttet det eksisterende skriftspråket, dansk, i sine eventyr. Over alt ellers brukte de innslag fra muntlig norsk. Innføringen av den norskpregede ”stiltonen” (altså måten forfatteren uttrykker seg på) innebar på mange måter en språkrevolusjon som nok kunne virke noe støtende på enkelte grupper av samtidens lesere. Sikkert er det imidlertid at denne måten å skrive på fikk mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk, og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr påvirket i stor grad andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.
5.Finn ut hva som er spesielt norsk eller muntlig uttrykksmåte i de ord og uttrykk som er kursiverte i følgende eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykk i rammefortellingen:
”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæledyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”
Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”.
Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.
P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)
6.Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Knud Knudsen[4](1812 – 1895), mest kjent for innsatsen sin med å skape et eget norsk skriftspråk, annerledes fra Dansk. Kjempet for fornorskning av det danske skriftspråket. Knudsen ville reformere dansen, slik som Wergaland hadde tenkt på. Ivar Aasen støttet også hans språk syn.
7.Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynets hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk fornorskingslinjen? Finn teksteksempler.
Ivar Aasen[5](1813-1896) var også kjent for innsatsen sin med å skape et eget norsk skriftspråk, annerledes fra Dansk. Han var mannen som skulle realisere drømmen om et eget norsk skriftspråk som bygde på dialektene, altså å basere seg på en bestemt dialekt. Den første som tok i bruk landsmålet etter Aasen var dikteren Aasmund Olavsson Vinje.
8.Forklar Knudsens slagord: Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Han mente det var to måter å gjøre ting på, den ene var at du kunne gjøre det trinnvis og nøye, den andre er å ta brå beslutninger og haste seg inn i ting.
9.Gjør greie for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet.
Det var et møte for å minske avstanden i skrivemåten mellom de to daværende skriftspråkene dansk og norsk. De som deltok var Knudsen, Bjørnson og Ibsen som var de norske representanter. Latinske istedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven Å istedenfor AA.
10.Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Det gikk ut på at landsmålet offisielt var jamstilt [6]med norsk – dansk.
11.I 1878 ble det vedtatt at ”undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Bjørnens eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?
Det var grunngitt pedagogisk, altså det ville bli mye lettere for elevene å lære når de fikk høre og bruke sitt eget talemål. S.226 i Grip teksten.
le født i Danmark, men foreldrene flyttet til Norske da hun var to år. Undset arbeidet i 10 år på kontor, men hun studerte litteratur og skrev ved siden av, helst om natten. Sigrid Undset arbeidet med å behandle allmennmenneskelige og ekstensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev også om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. Sigrid Undset slo igjennom med romanen Jenny i 1911. derimot et av hennes mest kjente romaner var Kristin Lavransdatter som består av 3 romaner: kransen, husfrue og korset. Et utdrag av det første bindet Kranser finner vi i ”grip teksten” s. 395. 
Duun var født i Namdalen. Han fant hans stoff til han særpregede bøker fra det nord-trønderske miljøet. Duun gikk dypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelse evne. Hans Roman ”Medmenneske” har blitt regnet som en av de beste i norsk litteratur. Et utdrag fra denne romanen finner vi i ”grip teksten” s.407. 
Knut Hamsun ble født i Lom og het opprinnelig Knud Pedersen. Fra han var 14 år reiste han mye rundt og prøvde og prøvde mange jobber. Han hadde en særegen stil som var preget av understatement og stillfarende humor. Hamsun slo gjennom som forfatter med ”sult” i 1890. det var da han introduserte sitt program for psykologisk litteratur, og han framsto som en pioner med sin modernistiske skrivemåte. Han skrev også ”Bonde” i 1918. Som vi finner et tekstutdrag av i ”grip teksten” s. 393 5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet? Disse forfatterne vil vi kunne putte inni nyrealismen.
.jpg)
